Whats Up, Pudding Cup?

"Catepillar in the tree,
How you wonder who you'll be.
Can't go far,
But you can always dream.

Wish you may and wish you might,
Don't you worry hold on tight.
Promise you there will come a day,
Butterfly, fly away."

Vet ikke hvem som har skrevet det, men jeg syns det er et veldig fint vers hvertfall. Det er også med i filmen Hannah Montana The Movie, som jeg og Maria så i dag. Den filmen er faktisk ikke så ille som jeg først hadde trodd. Egentlig litt fin og med veldig mange søte sanger. :-)
Syns jeg da.

Ellers så er Ullevål og jeg gode venner igjen. Er hjemme i helga da, med slange i nesa, og skal tilbake på mandag. Satser på at jeg kan ta ut sonden da, og at det blir en stund til neste gang jeg skal innom mitt andre hjem. Men denne gangen var det ikke så ille å være innlagt. For det første så kunne jeg være sammen med Anna Marie for hun har praksisperioden sin på Barnekirurgen. Så det var kjempekos! Og for det andre så har det endelig blitt noe av den ungdomsgruppa som jeg har vært med å dra i gang. Hver torsdag fra nå av er det ungdsomgruppe for ungdommer innlagt på Ullevål. Det er et kjempeviktig og veldig koselig tilbud. Så hvis du er mellom 13 og 20 år og blir innlagt på Ullevål, må du komme opp i 4. etg på Barnesenteret. På torsdager altså.

Truls og jeg har trent en del lydighet i det siste, og for en liten stund siden var vi på innkallingskurs på Ullevål stadion. Kurset ble da holdt nede i et parkeringshus som var så forlatt og trist og grått og støvete som det gikk an. Men kurset var kjempebra. Hun som holdt kurset var kjempeflink og veldig hyggelig, lærte masse. Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor vi var nede i det dustete parkeringshuset. Vi kunne fint vært ute. Ikke var det kaldt, dårlig vær eller mørkt. Snodig..
Men for å ta dette litt videre har jeg nå meldt oss på en lydighetscup som varer nesten i et halvt år. Hønsecupen 2010. Veldig kult navn, hva? Vi har meldt oss på i broilerklassen som er for passe trente hunder. Det blir sikkert kjempegøy. Glader meg. Første post er 10. januar så vi har jo litt tid til å trene mot det da.

Har fått med skolepc også nå da! Etter å ha vært innom ikt-ansvarlig på Berg ca. 8 ganger, uten å overdrive, fikk jeg også pc. Har vært masse surr med noen ark som jeg aldri fikk, som jeg så fikk utlevert men som viste seg å være feil og manglet deler og sånn osv osv.. Men ordna seg til slutt da. Han ikt-mannen er en av de skumleste jeg noen gang har møtt, og jeg grua med like mye hver gang jeg måtte gå ned å banke på døra hans. Jeg mistenker sterkt at han lider av diagnosen kronisk dårlig humør.

God helg til kjente og ukjente! :-)

Dagens sanganbefaling: Donkeyboy - Caught in a Life

Klempådu*

Kanskje vi heller skal satse på dans?

:-)

Respekt

Heisann og hoppsann.

Da var dagens Operasjon dagsverk over. Jeg jobbet på Fod-gården og hadde en super dag med mange hærlige hunder! (Ja, jeg vet at herlig skrivers med e, men det ser tøffere ut med æ...Så det).
Men hvertfall, i forbindelese med OD-dagen hadde vi en såkalt internasjonal uke på skolen. Det varte riktig nok bare en dag, men den dagen kom det to fyrer og holdt foredrag om diverse temaer knyttet til årets Operasjon dagsverk. Han ene mannen kom fra Atlas alliansen, som var årets samarbeidspartner med OD, og fortalte om ungdommer i Afrika med diverse handikap som blir nektet utdanning fordi de blir sett på som ubrukelige. Det tror jeg er et av de sterkeste foredragene jeg har vært på. At det i 2009 fortsatt er så forskjellsbehandlig på mennesker kun fordi de mangler et bein eller ikke har noe syn, er for meg helt jævlig.
Men det verste var måten de andre elevene rundt meg oppførte seg. Jeg har aldri vært så sint, irritert, lei meg og flau på en gang tror jeg. Så og si ingen gadd å høre etter, folk la seg ned og sov, til og med lærerne! Folk gjespa så høyt de kunne.Greit at du kanskje ikke syns dette er verdens mest spennende tema, men det handler om å vise lit respekt! Folk satt stort sett bare og snakket med hverandre, og oppførte seg rett og slett så respektløst som det går an. Vi har det altfor godt. Noen ganger er vi så bortskjemte og egoistiske at jeg blir flau over å være ungdom i dag. Vi klarer av og til ikke å sette oss inn i andres situasjon fordi vi har det altfor godt. Vi eier av og til ikke medfølelse eller respekt for andre, og det gjør meg så provosert. Det virket nesten som om hele gjengen tenkte at så lenge jeg kommer meg ut av denne gymsalen før kl.15:10, gir jeg faen i hva som skjer ellers. Etter en stund satt jeg med tårer i øynene og kjempet egentlig mot gråten fordi mennesker på min alder har det så grusomt, og også fordi folk på min egen skole er så h*** respektløse.
Jeg vet hvordan det er å leve med en kronisk sykdom, men vet nå hvor utrolig heldig jeg er tross alt. Jeg håper folk etterhvert åpner opp øya og innser hvor godt de har det...

Nok kjefting... Ha en fin uke, hehe=)

Klempådu*