It´s my sweet beginning

"Hva heter duuuu?" Spurte en liten jente i nabolaget med i dag. "Vilde heter jeg," svarte jeg. "Hvorfor det da?"

"Vel, det var det navnet mamman og pappan min ga meg." "Hvis du kunne bytte da..?" "Da hadde jeg nok bytter til Karmen," svarte jeg. "Karmen er et fint navn," svarte hun og syklet videre. Og det er sant det, Karmen er et fint navn.

:-)

Visste du at Norge har satt ny verdensrekord i å bygge det høyeste legotårnet? Vel, nå du det. Jeg og Ola var på Rådhusplassen og bevitnet det hele. Tårnet var da 30,22m høyt og bestod av en halv million legoklosser. Ganske fancy, men lykke til med å bygge det fra hverandre..

Av en eller annen grunn er Aker Brygge gjort om til Danmark. Bare sånn på lat da, som kusina mi på fire år sier. Det første jeg tenkte når jeg så dette Danmark-opplegget, var at nå var Danmark desperate etter å få flere turister.. Men det ligger vel en annen tanke bak det antar jeg.

Jeg har også prøvd meg på longboard denne uka. Med varierende hell kanskje.. Men jeg datt ikke av, og det er jo en prestasjon i seg selv. Uansett så var det kjempegøy! Så må nok ut i boden å rote fram skateboardet mitt. Og før du vet ordet av det ser du meg cruise rundt i Oslo på skateboard! Så watch out!

Lollipop i sola - da er det vår!

(foto: Ola http://baklengs.net

Kjempeflink til å ta bilder!)

Dagens sanganbefaling: Two Door Cinema Club - What You Know

Klempådu*

Til Truls

Fordi du er den fineste i verden

<3

Lille Gonk

Da har jeg testet ut hvordan det er å være innlagt på St. Olavs hospital i Trondheim. Det var stusselige og triste greier..

Det hele begynte med at jeg skulle på besøkerkurs i Størdal med Norilco Ungdom i helga. Det begynte veldig bra, og jeg hadde det kjempefint. På fredag kveld etter middag og litt informasjon satt vi inne på et rom alle kursdeltagerne og lederne. Så egentlig helt ut av det blå besvimer jeg og det tar lang tid før de andre får kontakt med meg. Da de endelig får kontakt med meg, begynner jeg å skjelve før jeg forsvinner igjen. Dette gjentar seg flere ganger. Resepsjonisten på hoteller blir tilkat og ambulanse blir ringt. Ganske kort etterpå kommer det to kjempetrivelige ambulanse-folk som kjører meg sammen med kurslederen ned til Størdal legevakt. Husker faktisk ikke hva som skjedde der, men jeg ble hvert fall kjørt videre til St. Olavs i Trondheim. Der møtte, heldigvis, tante Astrid og Carl Bredo meg. Veldig glad for at de møtte meg der! Men enden på hele visa var at jeg måtte tilbringe helga da på post B2. Jeg mistenker sterkt at det egentlig var en geriatrisk post, men det var visst en kirurgisk avdeling. Gjennomsnittsalderen, uten å overdrive, var kanskje 80 år... Det er ikke så kult.. Ble lagt på gangen så jeg fikk jo med meg en del. Blant annen et dame som antagelig var dement som trodde hun var på safari på savannen. Hun syns det var litt irriterende med disse løvene, sebraene og diverse dyr som vandret forbi sengen hennes når hun skulle se på tv.. Direkte irriterende var det, og det kan jeg jo godt skjønne..

Det er egentlig litt typisk at akkurat det skulle skje meg føler jeg. Hadde gleda meg sikkelig til å være med på dette kurset, treffe andre ungdommer i samme situasjon, lære mer om sykdommene, stomi og reservoar og å bli besøker.

Av og til virker det som om det aldri er min tur til å bli frisk på en måte da.. Kommer et stykke på vei før jeg blir dratt tilbake. Men jeg vet at jeg kommer i mål til slutt - det skal jeg! Det tar bare tid.

Men på den korte tiden jeg var på kurset, traff jeg så mange hyggelige mennesker som jeg gleder med til å treffe igjen! En herlig gjeng. :-)

Ellers tusler det og går i vanlig tempo.

Til slutt skal dere få hilse på en liten skapning jeg har lagd på sykehusskolen:

Trøym Bo Lavrans Ivar Amariljo Gonk

Søt, hva?

:-)

Dagens sanganbefaling: Michael Buble - Hold on

Klempådu*

Ambitions

Innlegg nr.50! Hurra.

I dag har det vært den store sykehusdagen. Hadde først time på gastromedisin hos en lege jeg ikke har møtt før. Men hun var hyggelig hun altså. Gastromedisin er det tristeste, mest nedslitte og falleferdige stedet på hele Ullevål - det kan jeg banne på! Greit nok at jeg kommer rett fra barnesenteret og kanskje er litt "bortskjemt" sånn sett, men ærlig talt. Har du ikke vært syk fra før av blir du det hvert fall av å vandre inn på gastromedisin. Og kjære resepsjonister: selv om du jobber i en gråstygg-grønn katakombe, er det lov å smile.

Hadde også time på Rikshospitalet i dag. Der er det langt fra falleferdig og nedslitt. Får egentlig en litt snodig hotell-følelse av å være der. Men etter timen ble jeg med på musikkstunden de har der nesten hver dag. Det var så utrolig koselig! De som jobbet der hadde helt fantastiske stemmer, gjorde sangene til sine egne, fikk med seg alle som var der og var bare så glade og fornøyde. Da jeg kom dit stod de blandt annet og sang Coldplay - Fix You, det er pluss i boka! Fikk også høre en utrolig fin versjon av Donkeyboy - Ambition. :)

Det er utrolig bra at Rikshospitalet har så stort fokus på musikk og barn. Musikk kan virkelig virke som medisin av og til. Man glemmer alt som skjer rundt deg en liten stund. Nei, det skulle vært et musikktilbud på hver avdelig på sykehuset. Se og lær av Rikshospitalet sier bare jeg! :)

Just dance, gonna be okay!

Dagens sanganbefaling: U2 - Sunday Bloody Sunday

Klempådu*

Oppdal så klart!

Det er/var faktisk, tro det eller er, slagordet til Oppdal. Lille, fine Oppdal. Hadde det vært opp til meg, hadde nok bygda fått ett annet slagord. Men på en annen side så har jeg hørt verre.

I år ble det heldigvis Oppdal-påske! Reiste opp på tirsdag sammen med Kristoffer, Kari Elisabeth og Andreas. I fullstappa bil reiste vi glade og fornøyde oppover på tirsdag. Ruffen-boka ble lest fram og tilbake, opp og ned, baklengs og sidlengs så og si hele veien, gravemaskiner ble beskuet med stor interesse, fint vær stort sett hele veien, og alt i alt var det en veldig koselig tur oppover. :)

Det ble dessverre ikke så mange skiturer i år da. Kun to faktisk. Den ene var det bare jeg og Tante Astrid som tok.

I regn og tåke spente vi på oss skiene og kava oss oppver i snøen. Det nærmeste vi kom spor som ikke var så langt unna hytta, var traktorspor. Men vi tusla nå av gårde med bakglatte ski. Smørning er for pyser. Vi stabba oss oppover mot slalombakken, over skigarer og noen steder tuslet vi av gårde på gresset. Egentlig tenkte vi at vi skulle ta stolheisen opp og kjøre ned igjen, men etter å ha snakket med damen i billettluken som ga oss følgene beskjed: "Her e det BRATT altså!!! Særlig med langrennski!" Ble det på en måte ikke noe av... Men det var en fin, liten tur.

Ble heldigvis bedre vær etter hvert, typisk nok på lørdag, dagen før vi skulle dra hjem. Så på lørdagen ble det skitur i strålende sol til Skarvannet hvor det ble grilling av ostesmørbrød, bacon og aking i pulk. Gøy^^

Ellers har påska vært kjempefin! Har kost med masse, masse sammen med familien. Oppdalpåske et et av årets største høydepunkt! :) Gleder meg til neste år allerede.

Den Forsvunnede Diamanten og diverse kortspill ble spilt mange ganger i løpet av påska. Jeg vant ikke én eneste gang. Jo! ÈN gang i idiot liksom, hurra... Men en som vant hele tia, det var Andreas. Den fyren er uslåelig i spill! Enkelt og greit! Hehe:)

Ved Skarvannet

Dagens sanganbefaling: Ellie Goulding - Under the Sheets

Klempådu*