Lenge siden jeg har vært innom nå. Men det har sine grunner. Veldig mange bloggskrivere unnskylder seg for at de ikke har skrevet på en stund. Jeg skjønner ikke helt greia med det. Det er jo ens egen blogg og man skriver så ofte man vil og har lyst. Det er nå min mening hvertfall.
Den siste uka har jeg vært innlagt på Rikshospitalet. Eller ikke hele uka da. Men fra onsdag til fredag. Ullevål har ikke gitt meg opp, men de syns det var en god idè at noen nye leger kom inn i bildet for å se om de kan finne ut noe mer. Så på onsdag morgen troppet jeg og pappa opp på Riksen. For det første er Riksen veldig stort, og jeg fikk en rar hotellfølelse av å være der. Men det er jo fint der, det er det. Da vi kom opp på den avdelinga jeg skulle være fikk jeg noen mystiske piller og beskjed om at jeg skulle få et rom, og at legen skulle komme ganske så snart. Tre og en halv time senere kom det en lege. Hehe, men det gikk fint. Er blitt god på venting, og jeg vet jo at de ikke har glemt meg. Resten av dagen gikk vel med til å gjøre så og si ingenting. Kom på rom med en veldig koselig dame fra Bergen som der og da bestemte seg for at hun skulle passe på meg. Og det gjorde hun. Det var egentlig ganske så koselig.
Neste dag skulle jeg til undersøkelse i narkose. Så etter mye venting og fram og tilbake, var det min tur. Ble trillet inn på et rom med masse maskiner og slanger og lagt oppå en ganske så ubehagelig benk. Etter mye stikking og stille banning fra anestesifolka fikk de langt to venefloner i arma mi. Årene mine er så utrolig lite samarbeidsvillige med folk som vil stikke dem. Pussig nok...
Anestesifolk er forresten alltid så hyggelige. Så fikk jeg en maske over munnen og nesa, et middel sprøyta gjennom veneflonen som gjorde at jeg følte at verden var ganske så fin og resten av dagen husker jeg egentlig ikke så veldig mye av.
På fredagen skulle jeg til gjennomlysning som de kalte det. Dvs. at jeg fikk en en slange som de førte opp i nesa på meg, ned i halsen, ned i magen og ut i tynntarmen for så å sprøyte kontrastvæske gjennom slangen. Magen min ligger visst ikke helt som den skal så de måtte dra den slangen både opp og ned og fram og tilbake en del ganger, men det gikk fint til slutt. Fikk se alt som skjedde på en skjerm så det var litt gøy. Men ja, det var litt ubehagelig, særlig siden de ga meg alt for mye kontrastvæske. Det bestemte hvertfall magen min seg for å si sin mening om. Legen som utførte undersøkelsen forklarte og snakket med meg hele tiden, men plutselig ser han opp på skjermen og sier: "Skal dèt der være der?" Jeg skjønte ikke hva han mente, hun andre legen så en smule usikker ut og jeg fikk vel egentlig aldri svar på om dèt der skulle være der.
Det var en liten oppsumering av mine dager på Riksen.
Nå er jeg hjemme igjen og kan vel egentlig konkludere med at Rikshospitalet er et ganske alright sykehus. Hehe, jeg ble i allefall tatt godt vare på. :-)
I høstferien reiser jeg med familien til Dagalifjellet på hytta mamma har leid. Det gleder jeg meg masse til!
God høstferie!
Dagens sanganbefaling har jeg funnet på det geniale musikkprogrammet Spotify som jeg fikk takket være Lotte. Tusen takk! :-)
Dagens sanganbefaling: Michael Bublè - Haven't Met You Yet
Klempådu*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar