Ole Brumm Sitatbok

# Åtte ganger åtte og syv ganger syv. Pluss to vil jeg tro. Hva blir det? Ikke lyv! Vi ganger med tre! Blir det mer var vi fler, og så kan vi gå og drikke te!

# "Jeg kommer ikke til å gjøre Ingenting lenger." "Aldri mere?"

"Vel, ikke så ofte hvert fall. De lar deg ikke få lov."

# "Hallo, Sprett, er det deg?" "Skal vi late som det ikke er," sa Sprett, "og se hva som skjer da?"

# " Jeg fant den ute i skogen," sa Ugla. "Den hang på en busk, og først trodde jeg at noen bodde der, så jeg dro i den. Men da jeg ikke hørte noen bjelle som ringte, så dro jeg en gang til nokså hardt. Da løsnet den, og der stod jeg med hele snoren i nebbet. Jaja. Siden ingen ville ha den, så tok jeg den like godt med meg hjem, og…” ”Ugle,” sa Brumm alvorlig. ”Der tok du feil. Det var noen som ville ha den.” ”Hvem da?” ”Tussi,” sa Brumm. ”Min gode, gamle venn Tussi. Han var…han var glad i den. ”Glad i den?” Spurte Ugla. ”Knyttet til den,” svarte Brumm trist.

# ”Du bumpet meg,” sa Tussi bryskt. ”Det gjorde jeg i virkeligheten ikke,” sa Tigergutt. ”Jeg måtte hoste, og tilfeldigvis befant jeg meg bak Tussi, og så sa jeg Grr- oppp-ptschschschz!”

# ”Sporene!” sa Brumm. ”Et tredje dyr har sluttet seg til de to andre!” ”Brumm!” ropte Nøff, ”tror du det er enda en vussel?” ”Nei,” sa Brumm, ”dette er et annet slags spor. Enten er det to vussler og en – for eksempel- vissel, eller to –for eksempel-vissler og en – hvis det er det det er –vussel.”

# ”Brumm ,” sa Sprett vennlig, ”du har ikke mye forstand.” ”Nei, jeg vet det, ” sa Ole Brumm beskjedent.

# Brumm hoppet ut av sengen og åpnet døren. ”Hei,” sa Brumm, i tilfelle det var noen der.

# ”Jeg sitter her og tenker, ” sa Ole Brumm, ”og det jeg tenker er dette: Jeg tenker på Tussi.” ”Hva er det med Tussi?” ”Stakkars Tussi har ikke noe sted å bo.” ”Nei, ikke det en gang,” sa Nøff. ”Du har et hus, Nøff, og jeg har et hus, og det er meget gode hus. Og Kristoffer Robin har hus og Ugla og Sprett og Kengu har hus, ja selv alle Spretts slekt- og- venner har hus eller noe lignende. Men stakkars Tussi har ingen ting. Derfor har jeg tenkt: La oss bygge et hus til ham.” ”Det,” sa Nøff, ”er en veldig Edel Tanke. Hvor skal vi bygge det?” ”Vi skal bygge det her,” sa Brumm, ”akkurat her ved denne skogen, i ly for vinden, for det var her jeg kom til å tenke på det. Og stedet vil vi kalle for Bjørnehjørnet. Her på Bjørnehjørnet skal vi bygge et Tussihus. Vi skal bygge det av stokker, og vi skal bygge det for Tussi.”

# ”Det er nettopp fordi du er et meget lite dyr at du vil være til Stor Hjelp i det eventyret som ligger forna oss.”

# Sa sukket han dypt og lenge og sa: ”Jeg skulle ønske Brumm var her. Det er så mye hyggeligere når vi er to.”

# Nøff gikk forsiktig nærmere Brumm. ”Brumm!” Hvisket han. ”Ja, Nøff?” ”Ingenting,” sa Nøff og tok labben hans. ”Jeg ville bare være sikker på at du var her.”